Karakterfastsettelse

Elevene i den videregående skolen får karakterer i alle fag og dessuten karakter i orden og atferd.
Fagkarakterene skal gi uttrykk for i hvilken grad du har nådd målene i de fagspesifikke læreplanene og den kompetansen du har oppnådd.
Karakterer i fag - karakternivåene og deres innhold
Karakternivåene 1-6 og beskrivelsene er identiske i grunnskolen og i videregående opplæring. Begrepet kompetanse nyttes og skal forstås som det man gjør og får til i møte med utfordringer.

Ny forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av Kunnskapsdepartementete 9.7.2007 med ny felles karakterskala for hele grunnopplæringen (§§ 3-8 og 4-8):

”Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast.
Bestått svare til karaktereane 2-6. Departementet kan i spesielle tilfelle bestemme ei anna grense for bestått. Fag med karakteren 1 i standpunktvurdering er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Dette gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfaglig eksamen.
Kunnskapsløftet fastset dei faga der det ikkje skal nyttast talkarakterar.

Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:
a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.
c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.
d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.
e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva for fag dette gjeld, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått, skal innhaldet i karakteren 2 leggjast til grunn:”

Kompetansemålene, slik det er formulert i læreplanene for fag, danner grunnlaget for vurdering med karakterer. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene.

Karakter i orden og atferd
Ved Fauske videregående skole gjelder god folkeskikk. Det innebærer blant annet presist oppmøte, høflig omgangstone og respektfull opptreden overfor ansatte og elever.
Karakteren i orden og atferd skal gi uttrykk for om elevenes arbeidsvaner er preget av ansvar, orden og ryddighet, punktlighet og pålitelighet. Den skal også gi uttrykk for om elevens opptreden overfor andre er hensynsfull, real og høflig.
Karakteren i orden settes etter en tredelt skala: God, Nokså god og Lite god.

Orden:
Karakteren ”God” brukes for å beskrive den vanlige gode orden.
Karakteren ”Nokså God” benyttes ved klare avvik fra vanlig god orden.
Karakteren ”Lite God” blir gitt i ekstraordinære tilfeller av meget svak orden.

Atferd:
Karakteren ”God” brukes for å beskrive vanlige gode atferden.
Karakteren ”Nokså god” skal brukes ved klare avvik vanlig god atferd.
Karakteren ”Lite god” blir gitt i ekstraordinære tilfeller av meget svak atferd.

I vurderingen og tvilstilfeller skal det tas hensyn til om eleven har vist klar forbedring etter å ha mottatt melding om fare for nedsatt ordens- og atferdskarakter, og det tas hensyn til elevforutsetninger.

Merk at fravær kan føre til nedsatt karakter i enten orden eller i atferd.
Ved fastsetting av karakteren i orden tar en hensyn til om eleven viser vanlig god arbeidsinnsats, og hvordan eleven følger ordensreglene. Ugyldig fravær kan føre til nedsatt karakter i orden. Grunnlag for anmerkninger i forhold til karakteren i orden vil være:
Manglende oppfølging av plikter som elev

Forseintkomming
Skulk eller fravær uten beskjed (ugyldig fravær)
Uryddighet i forhold til generelt fravær
Mangler/ glemmer bøker/ utstyr/ gymtøy/ arbeidstøy med mer
Passivitet/ manglende deltakelse i arbeid/ oppgaver f. eks. prosjektarbeid
Manglende eller for sen innlevering av skriftlig arbeid
Fusk eller forsøk på fusk
Manglende innlevering av bibliotekbøker
Avtalebrudd uten beskjed/ gyldig grunn
Forsøpling(snusspytting, roting, papir/sigarettstumpkasting,skribling på pult/vegg mv.)
Røyking/snusing på skolens område
Brudd på regler for bruk av data/ nett
Andre brudd på gjeldende skolereglement/ verne- /sikkerhetsregler mv.

Ved fastsetting av karakteren i atferd tar en hensyn til hvordan eleven oppfører seg på skolens område og ellers når skolen har ansvaret for eleven. Vi legger spesiell vekt på hvordan eleven oppfører seg mot andre elever, lærere og ansatte, også på vei til og fra skolen. Grunnlag for anmerkninger i forhold til karakteren i atferd vil være:
Plaging, mobbing, grov eller frekk ordbruk mot medelever eller tilsatte
Vold mot andre i skoletid eller på veien til og fra skolen
Forstyrrelser av undervisningen (prating, uro, bråk, spising/ drikking, mobiltelefon mv.)
Forstyrrelser av medelevers læringsarbeid
Manglende oppfølging av tilsnakk eller irettesettelser fra tilsatte
Misbruk av IKT-utstyr eller mobiltelefon
Fusk eller forsøk på fusk
Tyveri
Skade/ hærverk på skolens utstyr, inventar og bygning
Bruk, besittelse eller oppbevaring av rusmiler (herunder å være påvirket på skolen)

Det er et mål at alle elever skal klare å få karakteren God som standpunktkarakter i orden og atferd.
Elever som får nedsatt karakter i orden og atferd i 1.halvår, skal informeres om hva som trekker ned og hva som må rettes på for å få karakteren God som standpunkt. Enhetsledere og kontaktlærer skal sørge for at alle lærere dokumenterer forhold (skriver «anmerkninger») som kan ha betydning for fastsetting av karakterene i orden og atferd.
Antall anmerkninger skal sees i sammenheng med grad av forseelse og type av forsømmelse, når karakteren i orden og atferd fastsettes. Skolen har veiledende grenser, som at 10 anmerkninger i en termin normalt fører til at karakteren nedsettes til Nokså god, og at mer enn 20 anmerkninger normalt vil føre til Lite god.

Karakterer i muntlige fag
I muntlige fag er elevaktiviteten av stor betydning ved karakterfastsettelsen. Samtaler, spørsmål, foredrag, presentasjoner etc, sammen med prøver av større omfang og andre vurderingsopplegg, danner lærernes karaktergrunnlag i slike fag.

Karakterer i skriftlige fag
I skriftlige fag gis karakterene i hovedsak på grunnlag av skriftlige skolearbeid og hjemmeoppgaver. I mange fag settes det samlet karakter for muntlige og skriftlige prestasjoner.

Det skal være kjent og tilgjengelig hva som er grunnlaget for vurdering i det enkelte fag. Og du som elev må delta aktivt i opplæringen slik at lærerne får grunnlag for å vurdere din fagkompetanse.

Betydningen av manglende innlevering av store fagoppgaver, elevøvelser og prosjektarbeid
Store fagoppgaver som skjønnlitterært program og/eller fordypningsoppgave, elevøvelser og prosjekt- arbeid kan inngå som del av opplæringen i henhold til kravene i læreplanen i de aktuelle fagene, og det får dermed betydning for den totale måloppnåelsen i faget.
Når det gjelder vurdering av kompetanse- og måloppnåelse vil innleveringer av slike større arbeid tillegges vekt, i tillegg til prøver og faglig aktivitet i timene.
Ved stort fravær kan manglende innlevering av elevøvelser, prosjekt- og fordypningsarbeid medføre at det ikke foreligger grunnlag for å vurdere måloppnåelse i faget.

Kroppsøving
I kroppsøvingsfaget skilles det mellom den teoretiske delen av faget og den praktiske. Hvis du ikke kan følge den ordinære opplæringen i den praktiske delen av faget, skal det gis tilrettelagt opplæring. Fritak fra den ordinære opplæringen i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget, gis kun når den kan dokumenteres å være til skade for deg som elev. Fritak for vurdering med karakter i den praktiske delen kan gis når den tilpassede opplæringen ikke kan vurderes med karakter.
Det gis ikke fritak for vurdering av den teoretiske delen. Hvis du blir fritatt for vurdering i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget, kan du likevel få vitnemål. Når det er gitt fritak for vurdering, skal det gis opplysning om dette i merknadsrubrikken på vitnemålet.

Halvårsvurdering i fag
Skoleåret omfatter to halvår. 1.halvår avsluttes 21.desember 2010. Eleven og foresatte til umyndige elever, skal ha skriftlig halvårsvurdering med karakterer i alle fag. Den skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut fra det som forventes på tidspunktet for halvårsvurderingen. I fellesfag skal også eleven ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet, jf. læreplanverket. I fag som følger et komprimert opplæringsløp, skal det gis ”halvårsvurdering med karakter” midt i opplæringsperioden. Kontaktlærer gir halvårsvurdering i orden og atferd i samarbeid med de andre lærerne til eleven.

Standpunktkarakterer
Ved avslutning av skoleåret skal det gis standpunktkarakterer som er en sluttvurdering. Standpunkt-karakteren skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget og er basert på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal være gjort kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen av standpunktkarakter. Standpunktkarakterene fastsettes av faglærer.
Standpunktkarakterene i orden og atferd fastsettes etter drøfting i møte der alle lærerne til eleven er til stede og etter at undervisning og annen skoleaktivitet er avsluttet..
Standpunktkarakterer er enkeltvedtak som det kan klages på.

Publisert av Michal Solheim. Sist endret 12.12.2014 13:44
  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
{{sprakVariabler[s.stegnavn] }}
Krever innlogging: {{skjemainfo.SkjemaNavn}}
  • {{sprakVariabler[innlogging.InnloggingsTekst]}}

{{sprakVariabler["LoggInnEpost"]}}
*Feil brukernavn eller passord. Vennligst prøv igjen.
*Brukernavn kan ikke være tom
*Passord kan ikke være tom

{{sprakVariabler["GlemtPassordTekst"]}}

*Epostadressen er ikke registrert
vennligst vent...

Du vil straks motta en e-post med kode. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

{{sprakVariabler["NullstillPassordTekst"]}}

Du vil snart motta en e-post med informasjon om aktivering av brukerkontoen din. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

Kontoen din er nå aktivert, trykk på knappen under for å gå videre.

Aktiveringslenken du har trykket på er ikke lengre gyldig

  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
Fant du det du lette etter?
 
Login for redigering